Forfatternes julehelg

av Mona Ekelund

 

Julefortellinger skal helst inneholde en snøstorm med forfrosne skikkelser som så vidt redder seg inn fra uvær. En skildring av to fattige gamle som mangler penger, mat og drikke til høytiden er heller ikke av veien.  

Forfattere har i årevis brukt julen som litterært grep. Ved å la handlingen foregå i julen forsterkes virkemidler. Hvis far har drukket opp lønningen, er det mye verre rett før jul, når gaver og god mat skal kjøpes inn. Hvis mor bestemmer seg for å forlate mann og barn, er det hjerteskjærende om det skjer på julaften.  

Tidlig på 1900-tallet ga Den norske Forfatterforening ut julehefter. Innholdet var produsert av datidens medlemmer, som Cora Sandel, Sigrid Undset, Johan Falkberget, Oskar Braaten og Arnulf ØverlandHer finnes det skatter. Noen bibliotek er kanskje så heldige at de eier boka som Brikt Jensen redigerte og ga ut i 1992 under tittelen «Tekster fra Den norske Forfatterforenings Julehelg». Hvis dere ikke har den, kan den leses  Nasjonalbibliotekets bokhylle. «Forfatterne forsto den norske folkesjelen,» sier Thorvald Steen i forordet, underforstått her spares det ikke på effektene. Her finnes romantiske skildringer med studenter som kom hjem til bygda for å feire jul med kanefart og juleball. Her er beskrivelser fra gråbeingårdene på Oslos østkant der knugende fattigdom fort kunne fortrenge drømmen om julefeiring. 

Språk og stil kan for noen virke omstendelig å lese i dag. Med en dyktig formidler vil flere av fortellingene likevel kunne fungere godt. For eksempel gjelder det fortellingen om distriktslegen som lille julaften går seg bort på fjellet i en isnende snøstorm, og som så vidt redder seg inn under tak, bare for å oppdage at han har kommet til den eneste mannen i bygda som er dømt for mord. 

Tips:
Lag gammeldags fortellerstund i biblioteket. Engasjer en dyktig høytleser, en god forteller eller skuespiller som formidler og gjenskaper stoffet. 

X