Det 78. Norske Bibliotekmøtet samlet 500 deltakere til engasjerende panelsamtaler, seminarer og faglige diskusjoner. Det var mange som satte pris på å møtes etter to år med pandemi og mange digitale møter. 

Viken fylkesbibliotek sto på stand sammen med alle fylkesbibliotekene i Norge og hadde en aktiv rolle på scenen i flere programposter. Her kommer en smakebit fra noen av dem.

 

Åpent, men tilgjengelig 


Foto: Viken fylkesbibliotek. Kim Tallerås ledet samtalen mellom Kim Kristoffer Dysthe, Mariann Løkse og Karianne Aam. 

Fag- og forskningsbibliotekene har en rolle som kunnskapsformidlere. Kim Tallerås ledet en samtale om hvordan disse bibliotekene kan gjøre samlingene tilgjengelige, ikke bare for egne kjernebrukere, men også for allmenheten. Kim Kristoffer Dysthe fra Helsebiblioteket, Mariann Løkse fra Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet og Karianne Aam fra Viken fylkesbibliotek deltok i samtalen.  

Kim Tallerås innledet med å si at det er mye forskning, kunnskap og informasjon som er tilgjengelig gjennom ulike former for åpen vitenskap, avtaleverk eller via bibliotekenes innkjøpte samlinger. Men er det slik at det egentlig er tilgjengelig, selv om det ligger åpent for alle?  

Mariann Løkse og Karianne Aam var enige om at det ikke nødvendigvis oppleves som tilgjengelig og at samarbeid mellom fag- og folkebibliotek er nødvendig for å få til god kunnskapsformidling. Nasjonal bibliotekstrategi sier at fag- og forskningsbibliotek skal være kunnskapshus for hele befolkninga gjennom hele livet. Noe Forskningsrådet også understreker i sine overordna mål og prioriteringer for sin porteføljeplan for utdanning og kompetanse. Det er et uttalt mål å gi gode og attraktive utdannings- og opplæringsmuligheter for hele befolkningen. Aam påpekte at vi er enige om disse måla og Viken fylkeskommune har i sin temastrategi for bibliotekutvikling et mål om at biblioteket i Viken skal bidra til at flere lærer hele livet. Paneldeltakerne var enige om at samarbeid mellom fag- og folkebibliotek vil være et nødvendig verktøy for å gjøre det åpent tilgjengelig for alle.

 

Les for livet
Lesevanene våre er i endring, og dette gjelder også barn og unge som tilbringer stadig mer tid med andre medier og på andre plattformer. Under overskriften Les for livet hadde Norsk Bibliotekforening derfor kalt inn til en panelsamtale under Bibliotekmøtet 2022 for å diskutere situasjonen og hva som kan gjøres for å styrke barn og unges lesekompetanse for framtida.

Tove Stjern Frønes, forsker på ungdoms lesekompetanse, innledet med å beskrive situasjonen. Hun tok utgangspunkt i den seneste PISA-undersøkelsen der så mye som halvparten av de unge oppgir at de ikke leser på fritiden og der enda flere gir uttrykk for at de bare leser hvis de må. Frønes slo deretter fast at vi har god kunnskap om hva som kan gjøres og la vekt på at det faktisk også har blitt gjort mye bra i Norge de siste årene, men at det er behov for flere midler til gode lesestimulerende tiltak.


Katti Hoflin som leder det svenske Läsrådet, trakk også fram kunnskapsrapporter og mangel på konkrete politiske initiativ i beskrivelsen av situasjonen i nabolandet. Samtidig pekte hun på det paradoksale i at det legges ned folkebibliotek mange steder i Sverige når det er behov for det motsatte. Hoflin var ellers opptatt av å gi barn og unge tillit og mulighet til å lese av lyst og viste i den forbindelse til egne erfaringer med å etablere barnebiblioteket TioTretton – den svenske forløperen til Biblo Tøyen, og til at FNs barnekonvensjon nylig ble innlemmet i det svenske lovverket for å sikre barn og unges rettigheter.


Troels Posselt som representerte Viken fylkesbibliotek i panelsamtalen, la vekt på at det er en felles oppgave å hjelpe barn og unge inn i en lesekultur med positive holdninger til lesing og gode lesevaner. Derfor er det behov for økt samarbeid mellom bibliotek, skoler og foresatte, og Posselt understreket særlig behovet for å styrke skolebibliotekene i Norge og for gode rollemodeller. Han la til at begge deler er tiltak som kan settes i verk ganske raskt, og viste i den forbindelse også til at både skolebibliotek og en nasjonal leselyststrategi faktisk er nevnt som viktige tiltak i den aktuelle norske regjeringsplattformen, Hurdalsplattformen.

Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit var til stede under panelsamtalen. Bibliotekmøtet 2022 – Det norske kongehus (kongehuset.no)

 

Åpen bibliotekmikrofon
Åpen bibliotekmikrofon er stedet å være dersom du har noe på hjertet! Konseptet er enkelt nok, du melder din interesse og får tildelt 6 minutters taletid foran et lydhørt publikum. I årets utgave var hjertesakene varierte, alt i fra at kommunikasjon er biblioteksjefens ansvar til at Elvis er kongen! Dessuten fikk vi vite at det kommer en helt egen Bibliotekets litteraturpris! 

Kommunikasjonsdirektør på Deichman, Jørn Johansen, er naturlig nok opptatt av kommunikasjon, rettere sagt, hvordan vi som bibliotek kommuniserer med omverdenen. Hans budskap var at det er   vårt ansvar å forenkle og spisse budskapet slik at vi når innbyggerne på en god måte. I siste rekke er det biblioteksjefens ansvar å lage en god kommunikasjonsplan, basert på lokale forhold og forutsetninger.

Torgeir Brun, rådgiver fra Møre og Romsdal fylkeskommune hadde mange innfallsvinkler til hva han kunne snakke om, men endte med å ta til orde for samarbeid og synergier innenfor arkiv, bibliotek og museumssektoren.  

Leon Bang-Hetlevik, rådgiver ved Agder fylkesbibliotek mener vi (bibliotekfolket) snart må få øynene opp for kunstig intelligens. Hvordan kan vi ta i bruk det i utvikling av nye tjenester? Tips: se på Nasjonalbibliotekets tjeneste, Maken.  

Siri Vikse fra Haugesund folkebibliotek var heller ikke helt sikker på hva hun skulle snakke om, men fikk formidlet hva hun mener at folkebiblioteket skal og bør være for innbyggerne. Og for den som ikke fikk det med seg, kan vi fortelle at Haugesund blir stedet for neste Bibliotekmøte i 2024.

Har du hørt om Lesereisen?  Denne kampanjen pågår fra 20. april til 20. mai og har, i likhet med Sommerles, et mål om å skape økt leselyst blant barn i grunnskolen. Dette er et samarbeid mellom forlag og læremiddelleverandører, og i år er det Den Norske Forleggerforening, sammen med Anders Baumberger som drar lasset. Anders snakket på inn- og utpust om hva de har planer om å få til i løpet av en hektisk turné!  

Det finnes mange litteraturpriser, men er det rom for én til? Det mener i alle fall storbybibliotekene, som tar mål av seg å utvikle en egen litteraturpris som bibliotekene deler ut. Espen Røsbak fra Sølvberget snakket engasjert om prisen fra scenen, og det blir spennende å se hvordan flere bibliotek kan ta del i prosjektet etter hvert.

Helt til slutt:
Vår egen Elvis, nærmere sagt Stig Elvis Furset, rådgiver ved Viken fylkesbibliotek ga oss en forsmak på den kommende filmen om Elvis, regissert av Baz Luhrman. Han dro oss gjennom en analyse av traileren til filmen og fikk bevist at ekte magi skjer når du formidler noe du har virkelig har et hjerte for. Så for oss er Elvis kongen! Og se den traileren, da! Det er bare å glede seg.  

 

Digin – felles løft for digitalt innhold 

Foto: Viken fylkesbibliotek. Hilde Grefsrud presenterer Digin. 

Digin er et samarbeidsprosjekt som skal samle, styrke og effektivisere bibliotekenes digitale innholdstjenester. Prosjektet er sterkt inspirert av Det Digitale Folkebibliotek i Danmark.  

Digin var representert på utstillingen til fylkesbibliotekene, i tillegg til parallellseminar som prosjektet hadde ansvar for. Seminaret samlet over 200 deltakere.  

Inntrykk fra Bibliotekmøtet, etter å ha snakket med biblioteksfolk fra hele landet, er at vi som sektor står samlet om et nasjonalt konsortium for anskaffelser og drift av digitale innholdstjenester. Alle fylkesbibliotekene støtter Digin-prosjektet. Viken fylkesbibliotek er i prosjektgruppa, med Vestfold og Telemark (eier), Rogaland og Agder.
Mer info på Digin-bloggen: Digin | Felles drift av digitale innholdstjenester i bibliotekene (vtfk.no) 

 

Litteratur i DKS – lesekampanje eller kunstopplevelse?
Ifølge tall fra SSB bruker barn og unge stadig mindre tid på lesing og stadig mer på internett, digitale spill og tv. Hvilken rolle kan og skal litteraturtilbudet i DKS ta: lesekampanje eller kunstopplevelse? Har litteratur i DKS et særskilt ansvar for å bidra til mer lesing? Eller er kunst- og kunstnermøtet det viktigste?

Med dette som utgangspunkt, inviterte Kristin S. Thomassen, fagansvarlig for litteratur i Kulturtanken, leseforsker Tove S. Frønes, forfatter Tyra T. Tronstad, og Gunnar Vilberg litteraturprodusent i DKS fra fylkesbiblioteket, til samtale.  

Litteratur skapes, formidles og oppleves først og fremst gjennom tekst, og er ofte i større grad enn andre kunstfelt rettet mot spesifikke målgrupper. Samtidig er det å lese en helt grunnleggende ferdighet skolen underviser i. DKS erfarer også, i tråd med andre undersøkelser, at tekstmengden barn og unge leser er synkende, illustrasjonene blir flere, lettlestfaktoren øker.

Tyra T. Tronstad formidler til ungdom gjennom DKS, og har opplevd synkende bok-interesse fra barn- og unge over flere år. Tronstad ønsker ikke å komme inn som formilder i klasserommet med en intensjon om å få flest mulig til å lese, men heller å skape en kunstopplevelse der og da rundt litteratur.

Gunnar Vilberg fra fylkesbiblioteket og DKS mener at god litteratur- og kunstopplevelse gjennom DKS i seg selv kan skape leselyst, og gjøre barn og unge opptatt av en bok eller historie, og dermed også fungere som lesekampanje. Målet er todelt. Både umiddelbar kunstopplevelse og økende leselyst. DKS skal gi barn litterære opplevelser utenom det vanlige, som de kanskje ikke treffer andre steder.

Tove S. Frønes påpekte at litteratur er i en særstilling som kunstform i DKS fordi tekstforståelse og god leseevne er fundamentalt som døråpner i livet og samfunnet. Det gjør at skolen kan ha andre forventninger til tilbudet utover kunstopplevelsen.

Under samtalen ble det også pekt på at skolebibliotek kan knyttes tettere på DKS gjennom blant annet å være en mulig arena.    

 

Felles stand om regional bibliotekutvikling 


Foto: Viken fylkesbibliotek. Anette Vatnebryn og Silje Stener presenterte kampanjen ”Ditt bibliotek – en bærekraftig ressurs i lokalsamfunnet”. 

Alle fylkesbibliotekene i Norge hadde felles stand og Viken fylkesbibliotek presenterte temastrategi for bibliotekutvikling, seksordsnoveller og markedsføringskampanje om bibliotek og bærekraft.

Visjonen «Bibliotekene i Viken viser vei» i temastrategi for bibliotekutvikling uttrykker et høyt ambisjonsnivå på vegne av bibliotekene i Viken og gjenspeiles i fire mål: 

  • Bibliotekene i Viken skaper flere og bedre lesere 
  • Bibliotekene i Viken fremmer likeverd, fellesskap og folkehelse 
  • Bibliotekene i Viken bidrar til at flere lærer hele livet 
  • Bibliotekene i Viken deltar i bærekraftig utvikling av samfunnet 

Med temastrategien inviterer fylkesbiblioteket til videre samarbeid om bibliotekutvikling. Lenke til kortversjon av temastrategi for bibliotekutvikling: Temastrategi | Viken fylkesbibliotek 

Seksord.no er et skriveprosjekt for unge i Viken. Seksordsnovellene er publisert på nettsiden seksord.no. God lesing! 

Kampanjen “Ditt bibliotek – en bærekraftig ressurs i lokalsamfunnet” er utviklet i samarbeid med bibliotekene i Viken, og sammen jobber vi for å synliggjøre bibliotekene som en bærekraftig ressurs i lokalsamfunnet. Kampanjen retter seg mot nye og eksisterende lånere, og samtidig ønsker vi å nå politikere og bibliotekets eiere. Lenke til kampanjemateriell: Bibliotek som ressurs. Kampanjemateriell til nedlasting. | Viken fylkesbibliotek 

 

Takk for inspirerende dager på Bibliotekmøtet 2022 – vi gleder oss til 2024! 

 

 

Translate »
X